Skjulet i skogen.
På midten av 1800-tallet fantes det rundt 4000-5000 brunbjørner i Skandinavia. Omtrent 3000 av dem levde i Norge – de fleste i Telemark, Agder og på Nord-Vestlandet.
Kilde: http://www.miljostatus.no/
Skjulet i skogen.
I dag finnes bjørnen hovedsakelig i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland.
Skjulet i skogen.
Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 ungekull i Norge hvert år. Rovdata har beregnet at det ble født seks bjørnekull i 2015.
Skjulet i skogen.
Bjørnekullene beregnes ut fra DNA-analyser av ekskrementer og hår, fordi det er svært vanskelig å registrere bjørnunger ute i naturen.
Skjulet i skogen.
Binnene forlater hiet seint om våren med ungene, ofte etter at snøen er borte. Det kan også være vanskelig å avgjøre hvilket år ungene er født.
Skjulet i skogen.
I 2015 viste DNA-analysene at det var minst 128 bjørner i Norge. 53 av dem var hunner og 75 var hanner.
Skjulet i skogen.
Bjørnene som lever i Norge hører til to ulike bestander:
i Finnmark er bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand
i andre deler av landet stammer bjørnen fra en felles skandinavisk bestand
Skjulet i skogen.
I Norge er binner nesten utelukkende blitt registrert i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Unge hannbjørner kan derimot vandre langt og dukke opp hvor som helst på fastlandet i Norge.
Skjulet ved tjernet
Jakt utryddet nesten bjørnen i Norge
I 1850-60 ble det skutt 200-300 bjørn per år i Norge. Intens jakt både i Norge og Sverige førte til at bjørnebestanden tidlig i forrige århundre nesten var utryddet i størsteparten av området.
Skjulet ved tjernet.
I Norge varte en skuddpremieordning for bjørn fram til 1932. Brunbjørnen er kategorisert som sterkt truet på den norske rødlista
Skjulet ved tjernet. Konfrontasjon.
I 1932 ble bjørnen fredet i hi-perioden om vinteren. I 1973 ble den totalfredet i Norge. Bjørn er oppført på Bern-konvensjonens liste over ville dyr i Europa som skal beskyttes mot jakt og fangst. Bjørnen er også ført opp i CITES-konvensjonen, som regulerer den internasjonale handelen med truede ville dyr og planter.
Skjulet ved tjernet.
I dag felles bjørn gjennom lisens og skadefelling. Målet er å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein. Lisensfelling er det viktigste tiltaket for å regulere bjørnebestanden i områder hvor det er fastsatt at vi ikke skal ha årlige ungekull av bjørn. Det vil si at det åpnes for felling av et bestemt antall bjørner. I slike områder vil også terskelen for skadefelling av enkelte bjørner som tar sau eller rein, være lav.
Skjulet ved tjernet.
Bjørnebestanden overvåkes hovedsakelig gjennom at bjørneekskrementer og bjørnehår samles inn og analyseres for DNA. Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, hvor Rovdata er ansvarlig. Overvåkingen sikrer detaljert informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse av bjørn og størrelsen på bestanden.
Skjulet ved tjernet
Arbeidet med DNA-analyser i registreringsarbeidet startet som et prosjekt i 2006. Elgjegere og Statens naturoppsyn samlet da inn ekskrementer fra bjørn. Fra 2009 ble prosjektet utvidet til årlige innsamlinger og analyser av ekskrementer og hårprøver over hele landet.
Skjulet ved tjernet
DNA-analysene gjør det mulig å slå fast hvilken bjørn prøven stammer fra og hvilket kjønn den har. Vi kan også finne ut hvor store områder binner bruker og alderssammensetning i bjørnebestanden, Denne informasjonen blir brukt til å beregne hvor mange kull med bjørnunger som mest sannsynlig er født i Norge hvert år.
Kilde: http://www.miljostatus.no/
Litt rart å tenke på at skogen jeg står i her nord i Finland, strekker seg fra Norge og går gjennom hele Russland.
Her bor mange dyr man sjelden opplever.
De er ofte ikke så lett å oppdage der de sitter skjult i trærne.
Moren holder et våkent øye med inntrengerne, og er klar til å angripe om de kommer for nær.
Hun velger heller å sette seg et annet sted.
Lappugle er den største barskog uglen vi har.
Lappugle veier nesten like mye som en Hubro, men er like stor i omfang.
Den er utbredt i de nordlige barskoger Fra Finnmark i Norge, via Sibir i Russland, og helt ned til Nord-amerika.
Populasjonsstørrelsen til lappugla påvirkes av smågnager svinginger
Den fly lydløst gjennom skogen
Men hvordan en så stor ugle klarer å fly i så tett skog kan man lure på.
Selvmords-skjulet blir denne bua her kaldt. Den er plassert mitt i der bjørnene oppholder seg slik at man kan ta nærbilder av Bjørn. Da snakker vi nærbilder, fra 10-20 cm. Du skal være ganske rolig når du ser bjørnen fyller hele brikka di. Enten det er unger eller de store. Er det unger så er binda rett bak og følger med på det hele.
Selvmords-skjulet.
Denne bjørnen måtte jeg be om å trekke seg tilbake, da jeg var redd den skulle bite i solblenderen på objektivet mitt.
Selvmords-skjulet
Denne ungen la seg 20-30 cm foran foto-luka mi, med binda rett bak.
Selvmords-skjulet
Binde som dier ungen.
Skjulet i skogen.
På midten av 1800-tallet fantes det rundt 4000-5000 brunbjørner i Skandinavia. Omtrent 3000 av dem levde i Norge – de fleste i Telemark, Agder og på Nord-Vestlandet.
Kilde: http://www.miljostatus.no/
Skjulet i skogen.
I dag finnes bjørnen hovedsakelig i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland.
Skjulet i skogen.
Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 ungekull i Norge hvert år. Rovdata har beregnet at det ble født seks bjørnekull i 2015.
Skjulet i skogen.
Bjørnekullene beregnes ut fra DNA-analyser av ekskrementer og hår, fordi det er svært vanskelig å registrere bjørnunger ute i naturen.
Skjulet i skogen.
Binnene forlater hiet seint om våren med ungene, ofte etter at snøen er borte. Det kan også være vanskelig å avgjøre hvilket år ungene er født.
Skjulet i skogen.
I 2015 viste DNA-analysene at det var minst 128 bjørner i Norge. 53 av dem var hunner og 75 var hanner.
Skjulet i skogen.
Bjørnene som lever i Norge hører til to ulike bestander:
i Finnmark er bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand
i andre deler av landet stammer bjørnen fra en felles skandinavisk bestand
Skjulet i skogen.
I Norge er binner nesten utelukkende blitt registrert i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Unge hannbjørner kan derimot vandre langt og dukke opp hvor som helst på fastlandet i Norge.
Skjulet ved tjernet
Jakt utryddet nesten bjørnen i Norge
I 1850-60 ble det skutt 200-300 bjørn per år i Norge. Intens jakt både i Norge og Sverige førte til at bjørnebestanden tidlig i forrige århundre nesten var utryddet i størsteparten av området.
Skjulet ved tjernet.
I Norge varte en skuddpremieordning for bjørn fram til 1932. Brunbjørnen er kategorisert som sterkt truet på den norske rødlista
Skjulet ved tjernet. Konfrontasjon.
I 1932 ble bjørnen fredet i hi-perioden om vinteren. I 1973 ble den totalfredet i Norge. Bjørn er oppført på Bern-konvensjonens liste over ville dyr i Europa som skal beskyttes mot jakt og fangst. Bjørnen er også ført opp i CITES-konvensjonen, som regulerer den internasjonale handelen med truede ville dyr og planter.
Skjulet ved tjernet.
I dag felles bjørn gjennom lisens og skadefelling. Målet er å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein. Lisensfelling er det viktigste tiltaket for å regulere bjørnebestanden i områder hvor det er fastsatt at vi ikke skal ha årlige ungekull av bjørn. Det vil si at det åpnes for felling av et bestemt antall bjørner. I slike områder vil også terskelen for skadefelling av enkelte bjørner som tar sau eller rein, være lav.
Skjulet ved tjernet.
Bjørnebestanden overvåkes hovedsakelig gjennom at bjørneekskrementer og bjørnehår samles inn og analyseres for DNA. Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, hvor Rovdata er ansvarlig. Overvåkingen sikrer detaljert informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse av bjørn og størrelsen på bestanden.
Skjulet ved tjernet
Arbeidet med DNA-analyser i registreringsarbeidet startet som et prosjekt i 2006. Elgjegere og Statens naturoppsyn samlet da inn ekskrementer fra bjørn. Fra 2009 ble prosjektet utvidet til årlige innsamlinger og analyser av ekskrementer og hårprøver over hele landet.
Skjulet ved tjernet
DNA-analysene gjør det mulig å slå fast hvilken bjørn prøven stammer fra og hvilket kjønn den har. Vi kan også finne ut hvor store områder binner bruker og alderssammensetning i bjørnebestanden, Denne informasjonen blir brukt til å beregne hvor mange kull med bjørnunger som mest sannsynlig er født i Norge hvert år.
Kilde: http://www.miljostatus.no/
Litt rart å tenke på at skogen jeg står i her nord i Finland, strekker seg fra Norge og går gjennom hele Russland.
Her bor mange dyr man sjelden opplever.
De er ofte ikke så lett å oppdage der de sitter skjult i trærne.
Moren holder et våkent øye med inntrengerne, og er klar til å angripe om de kommer for nær.
Hun velger heller å sette seg et annet sted.
Lappugle er den største barskog uglen vi har.
Lappugle veier nesten like mye som en Hubro, men er like stor i omfang.
Den er utbredt i de nordlige barskoger Fra Finnmark i Norge, via Sibir i Russland, og helt ned til Nord-amerika.
Populasjonsstørrelsen til lappugla påvirkes av smågnager svinginger
Den fly lydløst gjennom skogen
Men hvordan en så stor ugle klarer å fly i så tett skog kan man lure på.
Selvmords-skjulet blir denne bua her kaldt. Den er plassert mitt i der bjørnene oppholder seg slik at man kan ta nærbilder av Bjørn. Da snakker vi nærbilder, fra 10-20 cm. Du skal være ganske rolig når du ser bjørnen fyller hele brikka di. Enten det er unger eller de store. Er det unger så er binda rett bak og følger med på det hele.
Selvmords-skjulet.
Denne bjørnen måtte jeg be om å trekke seg tilbake, da jeg var redd den skulle bite i solblenderen på objektivet mitt.
Selvmords-skjulet
Denne ungen la seg 20-30 cm foran foto-luka mi, med binda rett bak.
Selvmords-skjulet
Binde som dier ungen.